Oppskrift: Helstekt tiur

Denne oppskriften fant jeg på en blogg, som hadde funnet den en annen plass. Så kilde har jeg ikke for hånd akkurat nå. 

  1. Kjøp en hund, skyt en tiur
  2. Ribb fuglen (vi skoldet den først) og fjern innmat, vinger, hode og bein. 
  3. Lag en marinade av olje, rosmarin, sukker og pepper, og pensle fuglen utenpå og inni. 
  4. Surr fuglen i plastfolie og latt den marineres over natten. 
  5. Stek fuglen i panna med mye smør for en fin stekeskorpe. 
  6. Surr fuglen i bacon og hold det på plass med hyssing. 
  7. Ha fuglen i en stor stekepose med steketermometer i den ene brystfileten.
  8. Stek fuglen på 170 grader til den har nådd 75 grader kjernetemperatur. 
  9. La fuglen hvile i stekepanne i 45 minutter før servering. 

Som tilbehør hadde jeg fløtegratinerte poteter, waldorfsalat, grønnsaker (blomkål, rosenkål og gulrøtter), viltsaus og rørte tyttebær. 

Har nå fulgt denne oppskriften to ganger, og begge måltidene ble helt nydelig. Saftig og godt kjøtt! 

/Veronika

Boktips: Selvforsyning i praksis

DSC_0962.JPGDenne boksen snublet jeg over på en bokbutikk i byen. Jeg heiv meg over den med en gang jeg så den… DENNE må jeg ha! Jeg bladde litt kjapt i den, før den havnet på disken.

Bak på boken står det:

HVILKE HØNER VERPER BEST? HVOR STOR PLASS TRENGER MAN FOR Å BLI SELVFORSYNT MED GRØNNSAKER ÅRET RUNDT? HVORDAN LAGER MAN ET DYPBED?

Maria Österåker og familien hennes hoppet av konsumkarusellen og bosatte seg på en liten gård i Österbotten. Nå deler Maria generøst av sine mange erfaringer og tips som selvforsynt.

Her lærer man å anvende skogen og dyrke jorden, skaffe og holde dyr, anlegge en frukt- eller bærhage samt den beste måten å foredle avlinger og det dyrene gir. Men dette er også en bok om hvordan man ordner alt det praktiske – som å flytte og bevare gamle trehus, skape gode oppbevaringsmuligheter, bygge eplepresse, røykeovn, grønnsakskule, kompost eller drivhus.

“Selvforsyning i praksis. Alt du trenger å vite” er en uunnværlig faktabok for alle som drømmer om et mer naturlig liv, eller som vil ta steget helt ut som selvforsynte.

Jeg har ikke lest boken fra perm til perm, men bladd i den i utallige timer allerede, og jeg elsker den. Det skal mye til for å overgå dette bokkjøpet i 2017. Anbefaler denne til alle dere som er nysgjerrig på å starte med noe selvforsyning. Både i stor og liten skala!

/Veronika

Høner i hagen

Høner er rett og slett ålreite dyr. Etter min mening kan alle som bor godt til holde høner. Hva er ikke mere fantastisk enn å slippe egg med stempel på? Dessuten er nok verpehønsindustrien så som så, uten at jeg skal gå inn på det i dag.

Selv har jeg tre høner, en hane og fire kyllinger akkurat nå. Jeg tenker å få kyllinger etter de jeg allerede har for å utvide stabben. De er av rasen Islandshøns eller Islanska Hænan som de så pent heter der. “Viking høner” er de også kalt, da de stammer fra norrøn tid i det 9. århundre. Islandshøna er veldig hummer og kanari i farger og mønster. Ellers er de gode på å finne egen mat, gode eggleggere og ikke minst ruger frem egne kyllinger. Mest sannsynlig er Islandshøner den første hønerasen vi hadde i Norge, som levde under vikingtiden. De tåler kulde ganske godt.

Hos meg bor hønene inne i fjøset. Høner trenger ikke så mye, men de trenger mat, rent vann, sand til å bade i, grov skjellsand, verpekasser i en eller annen form og vaglepinner. Jeg har valgt å ha de gående rundt fritt på tunet. Om morningen slipper jeg de ut, og om kvelden går de fint inn av seg selv.

Hønsemøkk er vel noe av den verste lukta som er, og det blir møkk egentlig overalt. Men møkka er ikke ubrukelig! Hønsemøkk er veldig god gjødsel, så det er lurt å samle det opp i en kompost.

Per dags dato får jeg 3-4 egg hver dag. Den ene høna ligger klukk, så der blir det ikke noe om dagen selvsagt. Noen høns blir også selvsagt slaktet til mat, men først og fremst er de for egg.

/Veronika

Kaninhold

Nå om dagen bor det fire unge kaniner på gården, som skal være avlsdyr. Det er to jenter og to gutter. Jentene er av ymse blanding av gode kjøttkaninraser og guttene er blanding av Belgisk Kjempe og New Zealand Red som også er gode kjøttkaniner. 

Planen er å ha to til tre kull i året per hunne for slakt. Kjøttet blir ymse menneskemat, skinnet skal garves og lages apportbukker av i førsteomgang, og skrotten går til hundene. Hele dyret blir brukt. 

Jeg har bygd store binger til de inne som de bor to og to, med isolerte hus til vinteren med halm i, og god plass til å være i aktivitet. Ellers er de ute i hver sin gård på dagtid med ly for dårlig vær, ferskt grønt og litt å hoppe opp på. 

Jeg har brukt hundegårder som kaningårder, trekt netting nederst mot bakken så de ikke setter seg fast i gjerdet med hodet eller små kaniner kommer seg ut. Eller rovdyr inn. 

Kaniner trenger god plass, og egner seg ikke for et liv i et lite bur. Dessverre er det for mange av de med den skjebnen i Norge. 

/Veronika