Geitehold 

Per dags dato har jeg tre geitekje boende på gården for sommeren. Siden jeg flyttet på småbruket har tanken om geiter vært der. Det er en hyggelig dame her i bygda som holder på med geiter, som jeg var så heldig å kom i kontakt med. Hun har holdt på med geiter i mange år og kan det meste.
Jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å holde geiter en sommer. De skal hjelpe til å rydde opp på hogstfeltet som skal plantes opp til høsten, og ikke minst vil jeg lære og finne ut av om geiter er noe jeg vil holde på med.

Rasen jeg har er Norsk Melkegeit. Gjennomsnits vekten på de er omkring 50 kg, og en hun kan produsere opp til 700 liter geitemelk i året. De kommer i forskjellige farger og kroppsbygning, så det blir litt hummer og kanari.

En ting er sikkert. Geiter er ekstremt kule dyr! De er så tillitsfulle, kosete og sosiale at du kan umulig være i dårlig humør rundt de. Man kan gå på tur med de løse, for de vil alltid bare følge etter deg. De kommer til og med på innkalling! 

Ja, geiter hopper opp på alt mulig. Om du har en rålekker bil stående på tunet er det ikke en god ide å ha de gående løse.

For å holde geitene inne på beitet har jeg 50-100 meter strømgjerde som blir flyttet en gang i uken ca. Grunnen til man må flytte de er pga parasitter som kan oppstå om de går på samme plass konstant.

Om kvelden slipper jeg ut geitene, tusler en liten tur med de og så tar jeg de med inn i fjøset, hvor de sover på en seng av halm. De får litt høy og litt kraftfôr hver kveld, og har alltid tilgang på rent vann. Jeg har også laget en benk inne hos de så de kan hoppe og leke litt.

Geitene jeg har nå har jeg en mulighet til å kjøpe fra eier om jeg ønsker å fortsette med geiter. Dette er en utrolig trygg og fin måte å starte med dyr på. Selv kan jeg ikke bare skaffe meg en haug med dyr uten kunnskap eller erfaring på impuls. Dessuten er det veldig fint å ha en “mentor” som kan lære meg det nødvendige. Alt fra forhold til Mattilsynet, sykdommer og andre viktige ting.

Geiteholdet jeg ønsker skal bidra med melk til å lage ost og ikke minst brukes i matlaging og lignende. Og ikke minst kjøtt.

Damene som bor hos meg heter Trine, Oline og Trude. Oppkalt etter kollegaer av hun de kommer fra. 

Mest sannsynlig blir de her til de dør. Om ikke noe uventet plutselig skjer. 

/Veronika

Mitt friluftsliv

14589641_1675334019463343_981113596709815318_o.jpgDe fleste som leser bloggen, ihvertfall til nå er folk som har fulgt meg i sosiale medier eller kjenner meg fra før, og har sett litt av aktiviteter jeg holder på med utenfor gården.IMG_0734.JPGJeg trives best å være tur på alene, gjerne med en hund eller to som selskap og bærehjelp. Det er noe med det å være på tur alene, ordne alt selv, det er helt rolig. For min del eksisterer ikke angst på tur. Det er en måte for meg å ta pause, få hvile.DSC_0183Året rundt drasser jeg med meg sekk eller pulk for å komme meg litt vekk. Som regel alltid i nærmark, siden jeg syns det er utrolig fint her og jeg ønsker å bli mer kjent. Jeg vil jo påstå jeg bor i et tureldorado. Fjell og utsikt er nydelig, men det er i skogen jeg trives best. Gjerne ved et skogsvann. IMG_0850.JPGEn annen ting er at jeg elsker å lage mat på bål. Jeg drasser gjerne med en ekstra tung sekk med matvarer for å kose meg ved bålet. Hjemme er jeg en ubrukelig kokk og jeg hater virkelig å lage mat. På bål er det noe helt annet. DSC_0210.JPGFiske er jeg også blitt veldig glad i, til tross for at jeg virkelig ikke har fiskelykke. Om det er fordi jeg alltid har med meg bikkjer som stikker avgårde med maggot, bader i vannet mens jeg prøver å fiske og generelt ønsker oppmerksomhet, eller om det bare handler om min egen rastløshet.14231852_1646745902322155_1303169326108511950_o.jpg14358681_1654718904858188_3716437156763983431_nPadling er også en ekstremt fin måte å se naturen på. Jeg bruker en Fisherman 12 kajakk, som nesten ser litt hybrid ut mellom kano og kajakk. Den er veldig stødig så du kan stå i den å fiske. 14064073_1645677705762308_3626358590754901111_nDet blir jo helt klart mindre overnattingsturer nå etter jeg bestemte meg for å holde på med litt produksjonsdyr o.l. Det går noen timer dagen til stell og kos av dyr. Men det hender jeg sniker meg avgårde en helg med telt eller på hytta i Finnemarka.Ellers er det jo også Bipolar Ekspedisjonen, som jeg sammen min bestevenninne Maria holder på med. Opprinnelig skulle vi vært ferdig med turen i juni, men det ble ikke helt som det skulle da Maria ble dårlig. Nå skjer det en hel del om dagen, og høsten er det jo jaktsesong og hundekjøring, så det spørs om vi får satt i gang igjen før til våren igjen neste år, men fullføre skal vi.

Målet vårt med Bipolar Ekspedisjonen er å gå fra Oslo til Dovrefjell, vi kommer til å starte opp igjen ved Bekkestua neste gang. Fokuset med turen og bloggen er å fremme friluftsliv og psykisk helse. DSCN0174.JPGDet var en liten oppsummering av mitt friluftsliv. Jeg kommer til å blogge om turer og ting jeg er på fremover, mye for å i inspirere andre til å komme seg ut på tur i det vakre landet vårt.

/Veronika

Turspann

17504223_1762852284044849_874446775846895369_o (1)Per dags dato har jeg et turspann med litt hummer og kanari av hunder. Det bor ni sledehunder på gården. De bor ute hele året i hundegårder med en større luftegård de får løpe fra seg i dager uten trening.

Som nybegynner og hobbykjører er det ikke hardkjør med trening og strenge regimer. Sommeren består for det meste av lek og moro i hundegården, sparkesykkelturer med to og to hvis gradene tillater det og en tusletur her og der.

kickbike.jpg Høsttreningen begynner gjerne i august, om temperaturen har krabbet under 15 grader og luftfuktigheten ikke er for høy. Da starter vi veldig lett med korte turer og en del stopp med vanning. Selvsagt fungerer det jo ikke å kjøre slede i august, så da bruker vi en ATV som hundene trekker. Treningen foregår på fine skogsbilveier ut fra gården.

received_10153762292047315.jpegSå kommer vinteren og sleden kommer frem. Her hvor vi bor er det en del hundekjørere, så det blir kjørt opp egne hundeløyper vi trener i, som vi også kan kjøre til fra gården. Det er mil på mil med løyper.

Våren kan jo variere veldig i temperaturer, noen ganger er det mulig å holde på med barmarkskjøring nesten hele våren, andre ganger kommer varmen fort.

12029553_1480526252277455_2930361974606775045_oPer dags dato er det som sagt ikke et konkurransespann, og alt er egentlig for gøy og moro. Men dere skal ikke se bort i fra at det en dag blir noe mere.

/Veronika

PTSD og Bipolar

14068144_1642870092709736_6978559788399264189_n.jpgJeg har skrevet et par innlegg tidligere om de psykiske lidelsene jeg har på den andre bloggen, men jeg ønsker å skrive om det her også. Du kan lese det første innlegget her.

PTSD er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en eller flere hendelser som fører til psykiske traumer. Diagnostiske symptomer for PTSD kan være gjennopplevelse av traumen(e) igjennom såkalte «flashbacks», mareritt, angst, søvnproblemer og mye mere.

Bipolar lidelse (tidligere manisk depressiv) er en psykriatrisk samlebetegnelse på en rekke stemningslidelser som for eksempel forhøyet energinivå eller stemningsleie, og flere depressive perioder.

Jeg begynte i terapi for første gang for fire år siden. Det var første gang jeg pratet (delvis) åpent om hvordan jeg har hatt det i mange år. Diagnosen kom frem tidlig under utredningen. I mange år har jeg levd med PTSD og Bipolar lidelse, som igjen har begrenset min verden ekstremt mye. Sosial fobi, tilbakevendende deperesjoner, søvnproblemer og generel angst har gått igjen.

Gjennom oppveksten har jeg opplevd ting som barn (eller voksne) ikke skal utsettes for. Det har vært et liv med mye frykt, som har forårsaket at jeg nå er diagnostisert med PTSD.

Bipolar lidelse er noe jeg nylig har kommet frem til med hjelp av fast behandler ved DPS. Jeg har vel hele tiden mistenkt det, men ved spørsmål om utredning har jeg alltid svart “Nei takk, jeg har nok diagnoser fra før”.

Når jeg ikke ble bedre måtte jeg hive inn håndkle og la det utredes, så jeg kunne håpe på å bli riktig medisinert. I håp om at jeg unngår så lange perioder med depresjon og ikke minst de høye oppturene som kan også være veldig vanskelig.

Nå skal jeg utprøve medisinering med stemningsstabiliserende. Jeg håper selvsagt dette skal gjøre susen, og gjøre hverdagen litt lettere for meg å håndtere.

Disse lidelsene har skapt vanskeligheter for meg i arbeidslivet og under skolegang. Jeg har ingen fullført utdannelse, og klarer ikke å være i jobb. Dette har selvsagt vært med på å ødelegge selvtilliten min. Jeg har rett og slett følt meg verdiløs og som en snylter på samfunnet. At jeg ikke har bidratt. At jeg ikke er en ressurs.

Nå prøver jeg å finne MIN måte å leve et best mulig liv på. Jeg ønsker å bli mest mulig selvforsynt med mat, siden jeg kanskje aldri kan bli i stand til å jobbe 100%, selv om jeg gjerne vil det. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke snakke meg selv ned med hvor ubrukelig jeg er.

Friluftsliv, småbruket og dyrene har gjort meg veldig mye godt. Før hadde jeg ingen grunn til å leve. Jeg hadde ingen grunn til å stå opp om morgningen. Det var alltid bare nok en dag i helvete. Nå derimot MÅ jeg stå opp. Jeg MÅ ta vare på dyrene mine, ellers dør de faktisk. De holder meg gående. Behovene deres gir meg styrke til å fortsette.

Etter jeg “kom ut av skapet” med mine psykiske lidelser gjennom Bipolar Ekspedisjonen har livet mitt endret seg utrolig mye. Etter så mange gode tilbakemeldinger fra lesere har gitt meg mye styrke og ikke minst bedre selvtillit. Mye av skammen har forsvunnet. Noe jeg jobbet så hardt med å skjule for mange ble plutselig noe alle kunne lese om. Ingen flere unnskyldninger og bortforklaringer for hvorfor jeg ikke er i jobb. Det har lettet flere tonn fra mine skuldre.

/Veronika

 

Gammel bunker på tomta

Under småbruk-jakten kom vi over dette småbruket i Sørskogbygda på Finn. Det så utrolig koselig ut og akkurat det vi lette etter. Så var det en liten morsom detalj i annonsen hvor det sto “Det er også funnet en gammel bunker på eiendommen”. Fantasien gjorde sitt videre.

pWO2vte.jpgPå visning spurte vi da eier, hva er dette med den bunkeren egentlig? Hun fortalte da at under hogst av skog høyere opp på tomten, fant de en gammel gjengrodd bunker. HERREGUD SÅ SPENNENDE! Hun visste ikke helt hvor den lå selv, og kunne ikke si så mye mere.

Så.. For å gjøre historien litt kortere så. Småbruket ble kjøpt, leilighet på Tranby solgt, og vi var plutselig eiere av et småbruk på Finnskogen. NÅ skulle vi på bunker-jakt. Da vi endelig fant bunkeren ble det kanskje litt mere latter enn tilfredsstilte forventninger. Det var da virkelig ikke en bunker, men rett og slett en gammel fangsgrop.

12075081_1478239532506127_2334894346111782406_n

Jeg syns jo selv det egentlig er enda kulere at det var en gammel gjengrodd fangstgrop på eiendommen. Spor etter fortidens jegere. Det hadde vokst et tre som hadde brytt seg gjennom steinen og den har rast fra flere sider.

Fangstgrop ble brukt for fangst av elg og villrein før i tiden. Det var også en variant for fangst av ulv. Det kom et forbud mot bruk av fangstgrop i 1863.

Nå skal det sies at ingen profesjonelle har vært å sett på gropa, men en ting er sikkert… Det er ihvertfall ingen bunker! Vil herved ta på meg clickbait-dronning kronen, skal bare stjele den fra Mammaen til hun Michelle først.

/Veronika

Foto 1: Lånt fra Google for å illustrere mine forventninger

Første innlegg

Etter Bipolar Ekspedisjonen ble satt på vent savnet jeg å blogge litt. Det er også en del andre ting jeg holder på med i hverdagen som jeg kunne tenke meg å samle på et sted. Mest for min egen skyld, men også for de som gidder å følge med.

DSCN0283Bloggen kommer til å inneholde livet på gården med forsøk på mest mulig selvberging, friluftsliv, jakt og fiske. Det kommer nok også til å være en liten dose psykisk helse, og en veldig stor dose hundekjøring.

/Veronika