En god nyhet!

Jeg kan endelig etter ett år på venteliste fortelle dere at jeg skal få meg en lundehund tispe! Hun skal hete Hirka, og kommer fra Bardu. I starten av april skal jeg fly opp for å hente henne.

Lundehunden er en Norske og sjelden hunderase, som nesten ble utryddet under andre verdenskrig. Rasen har blitt reddet av et knipe ildsjeler, som igjen har mange engasjerte arvinger som nå jobber med avl av Lundehund. Jeg ønsker å bidra til dette avlsarbeidet i fremtiden, og derfor er det tispe jeg skal ha.

Lundehundens historie er nært knyttet til norsk kyst-kultur, særlig da Måstad på Værøy som nå i dag er fraflyttet. Hundene ble brukt til jakt på lundefugl og andre alkefugler. I 1943 kom valpesyken til Måstad og etter den hadde herjet fra seg var det kun en tispe igjen. Heldigvis ble det sendt seks lundehunder til Eleanor Christie på Hamar i 1939. Hun sendte hunder til Måstad så de kunne bygge opp rasen igjen. Etter det kom valpesyken også til Østlandet, og bare to av Eleanor Christies hunder overlevde, og de fikk ikke flere valper. Heldigvis kom Eleanor igang igjen med oppdrettet sitt igjen i 1960.

Det er et under at rasen har overlevd med tanke på hvor galt det faktisk gikk. Per dags dato er det ca 1000 lundehunder i verden.

Lundehunden er en liten spisshund rase med voksenvekt på 6-7 kg, og mankehøyde på 32 til 38 cm.

“Lundenhunden er ikke som andre hunder”

På forlabbene er det fem treleddete tær og en som er toleddet, mens bakbena er fire treleddete og to toleddete tær. Til ekstra-tærne er det utviklet et godt muskelapperat, slik at de får en praktisk funksjon.

Det ytre øret kan foldes sammen, så det indre øret er beskyttet når hunden arbeider i trange bergganger.

Hunden har stor bevegelighet ved at skulder leddet er slik utformet at forbeina kan føres rett ut til siden, mens nakkeleddets fleksibilitet gjør at hunden kan bøye hodet bak på ryggen.

Jeg gleder meg veldig til å fly for å hente henne den 6. April.

/Veronika

Kilder: lundehund.no og Lundehundboka

Advertisements

Bukken kruse

Herregud, jeg har jo helt glemt å blogge om Lillemann. Lillemann er altså far til mine fremtidige kje som nå bor hos meg for å frotse i deilige geitedamer.

Han er en ung kar født i våres som jeg låner fra min geite-mentor. Dette blir hans første avkom og jeg gleder meg til våren da de små skal komme.


Han er egentlig ganske kosete men driver å dytter med horna hele tida. Skikkelig tullebukk. Men han kommer unna med alt fordi SJEKK DEN SVEISEN! 

/Veronika 

Nye familiemedlemmer

Plutselig ble gjengen utvidet med en katt som heter Helge. Selvsagt oppkalt etter Helge Ingstad.

I slutten av desember flytter Hjalmar inn. Som er oppkalt etter Hjalmar Dale. Selvsagt. 

Helge har allerede vist sine pelsjegerskills med å ta en mus i en alder av 5 mnd. Så jeg regner med låven snart er tom for mus!
Ellers om dagen har jeg glemt at jeg har en blogg. Så nå skal jeg skjerpe meg og bli flink igjen.

/Veronika

Høner i hagen

Høner er rett og slett ålreite dyr. Etter min mening kan alle som bor godt til holde høner. Hva er ikke mere fantastisk enn å slippe egg med stempel på? Dessuten er nok verpehønsindustrien så som så, uten at jeg skal gå inn på det i dag.

Selv har jeg tre høner, en hane og fire kyllinger akkurat nå. Jeg tenker å få kyllinger etter de jeg allerede har for å utvide stabben. De er av rasen Islandshøns eller Islanska Hænan som de så pent heter der. “Viking høner” er de også kalt, da de stammer fra norrøn tid i det 9. århundre. Islandshøna er veldig hummer og kanari i farger og mønster. Ellers er de gode på å finne egen mat, gode eggleggere og ikke minst ruger frem egne kyllinger. Mest sannsynlig er Islandshøner den første hønerasen vi hadde i Norge, som levde under vikingtiden. De tåler kulde ganske godt.

Hos meg bor hønene inne i fjøset. Høner trenger ikke så mye, men de trenger mat, rent vann, sand til å bade i, grov skjellsand, verpekasser i en eller annen form og vaglepinner. Jeg har valgt å ha de gående rundt fritt på tunet. Om morningen slipper jeg de ut, og om kvelden går de fint inn av seg selv.

Hønsemøkk er vel noe av den verste lukta som er, og det blir møkk egentlig overalt. Men møkka er ikke ubrukelig! Hønsemøkk er veldig god gjødsel, så det er lurt å samle det opp i en kompost.

Per dags dato får jeg 3-4 egg hver dag. Den ene høna ligger klukk, så der blir det ikke noe om dagen selvsagt. Noen høns blir også selvsagt slaktet til mat, men først og fremst er de for egg.

/Veronika

Kaninhold

Nå om dagen bor det fire unge kaniner på gården, som skal være avlsdyr. Det er to jenter og to gutter. Jentene er av ymse blanding av gode kjøttkaninraser og guttene er blanding av Belgisk Kjempe og New Zealand Red som også er gode kjøttkaniner. 

Planen er å ha to til tre kull i året per hunne for slakt. Kjøttet blir ymse menneskemat, skinnet skal garves og lages apportbukker av i førsteomgang, og skrotten går til hundene. Hele dyret blir brukt. 

Jeg har bygd store binger til de inne som de bor to og to, med isolerte hus til vinteren med halm i, og god plass til å være i aktivitet. Ellers er de ute i hver sin gård på dagtid med ly for dårlig vær, ferskt grønt og litt å hoppe opp på. 

Jeg har brukt hundegårder som kaningårder, trekt netting nederst mot bakken så de ikke setter seg fast i gjerdet med hodet eller små kaniner kommer seg ut. Eller rovdyr inn. 

Kaniner trenger god plass, og egner seg ikke for et liv i et lite bur. Dessverre er det for mange av de med den skjebnen i Norge. 

/Veronika

Geitehold 

Per dags dato har jeg tre geitekje boende på gården for sommeren. Siden jeg flyttet på småbruket har tanken om geiter vært der. Det er en hyggelig dame her i bygda som holder på med geiter, som jeg var så heldig å kom i kontakt med. Hun har holdt på med geiter i mange år og kan det meste.
Jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å holde geiter en sommer. De skal hjelpe til å rydde opp på hogstfeltet som skal plantes opp til høsten, og ikke minst vil jeg lære og finne ut av om geiter er noe jeg vil holde på med.

Rasen jeg har er Norsk Melkegeit. Gjennomsnits vekten på de er omkring 50 kg, og en hun kan produsere opp til 700 liter geitemelk i året. De kommer i forskjellige farger og kroppsbygning, så det blir litt hummer og kanari.

En ting er sikkert. Geiter er ekstremt kule dyr! De er så tillitsfulle, kosete og sosiale at du kan umulig være i dårlig humør rundt de. Man kan gå på tur med de løse, for de vil alltid bare følge etter deg. De kommer til og med på innkalling! 

Ja, geiter hopper opp på alt mulig. Om du har en rålekker bil stående på tunet er det ikke en god ide å ha de gående løse.

For å holde geitene inne på beitet har jeg 50-100 meter strømgjerde som blir flyttet en gang i uken ca. Grunnen til man må flytte de er pga parasitter som kan oppstå om de går på samme plass konstant.

Om kvelden slipper jeg ut geitene, tusler en liten tur med de og så tar jeg de med inn i fjøset, hvor de sover på en seng av halm. De får litt høy og litt kraftfôr hver kveld, og har alltid tilgang på rent vann. Jeg har også laget en benk inne hos de så de kan hoppe og leke litt.

Geitene jeg har nå har jeg en mulighet til å kjøpe fra eier om jeg ønsker å fortsette med geiter. Dette er en utrolig trygg og fin måte å starte med dyr på. Selv kan jeg ikke bare skaffe meg en haug med dyr uten kunnskap eller erfaring på impuls. Dessuten er det veldig fint å ha en “mentor” som kan lære meg det nødvendige. Alt fra forhold til Mattilsynet, sykdommer og andre viktige ting.

Geiteholdet jeg ønsker skal bidra med melk til å lage ost og ikke minst brukes i matlaging og lignende. Og ikke minst kjøtt.

Damene som bor hos meg heter Trine, Oline og Trude. Oppkalt etter kollegaer av hun de kommer fra. 

Mest sannsynlig blir de her til de dør. Om ikke noe uventet plutselig skjer. 

/Veronika