Oi har jeg blogg

Jeg har helt glemt at jeg har en blogg. Igjen. Det har jo skjedd masse spennende som jeg i teorien ville blogget om med glede. La oss skylde på valpen.

Det har blitt født fire geitekje på gården i mai. To jenter og to gutter. De heter så mye som Hermine, Minerva, Nilus og Severus.

Dessuten har det kommet… uhm *teller* 17 kyllinger på gården! Null kontroll, men blir jo mye egg og hanekjøtt fremover!

Ellers har jo Hirka selvsagt kommet til gården. Hun storkoser seg og vokser som bare det. Dagen går stort sett i at hun løper løs rundt alle gårdsdyra og koser seg.

Det har jo vært 17. mai, som ble feiret stille og rolig hjemme på gården, med en liten svipptur over grensa.

Ellers er vel ting det samme som alltid. Galskap.

En god nyhet!

Jeg kan endelig etter ett år på venteliste fortelle dere at jeg skal få meg en lundehund tispe! Hun skal hete Hirka, og kommer fra Bardu. I starten av april skal jeg fly opp for å hente henne.

Lundehunden er en Norske og sjelden hunderase, som nesten ble utryddet under andre verdenskrig. Rasen har blitt reddet av et knipe ildsjeler, som igjen har mange engasjerte arvinger som nå jobber med avl av Lundehund. Jeg ønsker å bidra til dette avlsarbeidet i fremtiden, og derfor er det tispe jeg skal ha.

Lundehundens historie er nært knyttet til norsk kyst-kultur, særlig da Måstad på Værøy som nå i dag er fraflyttet. Hundene ble brukt til jakt på lundefugl og andre alkefugler. I 1943 kom valpesyken til Måstad og etter den hadde herjet fra seg var det kun en tispe igjen. Heldigvis ble det sendt seks lundehunder til Eleanor Christie på Hamar i 1939. Hun sendte hunder til Måstad så de kunne bygge opp rasen igjen. Etter det kom valpesyken også til Østlandet, og bare to av Eleanor Christies hunder overlevde, og de fikk ikke flere valper. Heldigvis kom Eleanor igang igjen med oppdrettet sitt igjen i 1960.

Det er et under at rasen har overlevd med tanke på hvor galt det faktisk gikk. Per dags dato er det ca 1000 lundehunder i verden.

Lundehunden er en liten spisshund rase med voksenvekt på 6-7 kg, og mankehøyde på 32 til 38 cm.

“Lundenhunden er ikke som andre hunder”

På forlabbene er det fem treleddete tær og en som er toleddet, mens bakbena er fire treleddete og to toleddete tær. Til ekstra-tærne er det utviklet et godt muskelapperat, slik at de får en praktisk funksjon.

Det ytre øret kan foldes sammen, så det indre øret er beskyttet når hunden arbeider i trange bergganger.

Hunden har stor bevegelighet ved at skulder leddet er slik utformet at forbeina kan føres rett ut til siden, mens nakkeleddets fleksibilitet gjør at hunden kan bøye hodet bak på ryggen.

Jeg gleder meg veldig til å fly for å hente henne den 6. April.

/Veronika

Kilder: lundehund.no og Lundehundboka

Mammutsalg

2602_image_27750459_1531618040218939_215046028525556971_nPå mandag startet årets Mammutsalg, og jeg tenkte å tipse dere om min anbefaling fra hver kategori (som jeg har lest). Kanskje du ender opp med disse selv etter årets mammutsalg?

BØKER

Romaner og fortellinger: Nina Lykke – Nei og atter nei

Krim og spenning: Peter Swanson – De som fortjener det

Hus, hage og hobby: André Strømquist – Hageboka

Mat og drikke: Ellen-Beate Vollen – Gratis mat

Natur, sport og fiske: Anders Baumberg – Turboka

Ungdom: JRR. Tolkien – Hobbiten

EBØKER

Krim og spenning: Shari Lapena – Naboparet

Romaner og fortellinger: Marit Eikemo – Alt inkludert

Lydbøker : Johan Harstad – Herfra blir du bare eldre

Igrunn mange kategorier jeg ikke har lest noe av eller ikke har lyst til å anbefale. Innen noen kategorier har jeg lest flere bøker, men valgt ut de jeg syns er best. Kos dere med lesning og årets mammutjakt!

/Veronika

Hold ut

Depesjon har vært en uvelkommen gjenganger i mitt liv så lenge jeg kan huske. Den kommer snikende uten forvarsel. Noen ganger varer den ikke så lenge, andre gang et helt år. I fjor tok det meg 5 måneder å holde ut mørket. Det føltes ganske håpløst selvom jeg visste det kom til å gå over. 

En uke ut i det nye året, og jeg var der igjen. All lykke og glede forsvinner. Å våkne er egentlig en skuffelse. Matlysten er så å si ikke-eksisterende. Bare det å puste er et ork.

Jeg trekker meg vekk fra andre mennesker. Det er vanskelig å ha noen som helst relasjoner med andre. Helst vil jeg bare ligge under dyna i et mørkt rom. 

Hver “morgen” (rettere sagt formiddag) tvinger jeg meg selv opp av sengen fordi jeg faktisk må. Jeg har mange dyr som trenger meg. De trenger mat og stell. 

Dyrestellet kjemper jeg meg gjennom, mens alt annet raser rundt meg. Jeg skriver huskelapper til meg selv om medisiner, betale regninger, spise, hygiene, fyre i peisen, husarbeid osv. Fordi det rett og slett forsvinner fra hodet mitt. 

Så er det den evige følelsen av at jeg ikke strekker til. At jeg ikke får gjort alt jeg burde ha gjort. Håpløshet. 

Det er en fantastisk vinter. Alt jeg har bedt om, men fortsatt er jeg helt tom. Jeg har null energi til å gjøre annet enn det mest nødvendige. 

Jeg vet det går over. Jeg vet bare ikke når.

Bare hold ut.

/Veronika

Leseutfordring 2018

I år har jeg bestemt meg for å bli med på Leseutfordringen til overtenking.net. Generelt har jeg som mål å lese minst 100 bøker, og ikke minst fullføre utfordringen.

Så langt er listen min:

  1. En bok utgitt i 2017: Norse Mythology av Niel Gaiman
  2. En bok skrevet av en afrikansk forfatter: Americanah av Chumamanda Ngozi Adichie
  3. En bok som har vunnet The Man Booker Prize: Life of Pi av Yann Martel
  4. En bok utgitt det året du fylte 18: Thirteen Reasons Why av Jay Asher
  5. En bok med gult omslag: Tales of the Slayer av Nancy Holder
  6. En bok utgitt det året moren eller faren din ble født: Psycho av Robert Bloch
  7. En bok utgitt under et pseudonym: Adventures of Huckleberry Finn av Mark Twain/Samuel Langhorn Clemens
  8. En bok med en tittel som begynner på F: Furiously Happy: A funny book of horrible things av Jenny Lawson
  9. En bok med handling i en annen verden en vår: A Torch Against the Night (An Ember in the Ashes #2) av Sabaa Tahir
  10. En bok med kvinnelig hovedperson: Kings Cage (Red Queen #3) av Victoria Aveyard
  11. En bok med en farge i tittelen: Red Dragon av Thomas Harris
  12. En bok skrevet for barn: The Hammer of Thor (Magnus Chase and the gods of Asgard #2) av Rick Riordan

Det kan hende jeg bytter ut noen bøker etterhvert. Pluss at jeg vil oppdatere innlegget ettersom jeg leser bøkene.

/Veronika

Beef Jerky BBQ – Repost

Dette er et eldre innlegg jeg skrev på Bipolar Ekspedisjonen, men jeg ønsker å ha det her på min egen blogg også.

dsc_0057-1Jeg har lagd Beef Jerky av et stykke med 3 kg kjøtt til turen. Siden så mange lurer, har jeg skrevet en liten oppskrift på hvordan jeg gjør det. Ingen fasit denne gangen heller.

dsc_0048.jpgHva du trenger:

  • Storfekjøtt med minst mulig fett.
  • Marinade av ønsket sort (Jeg har brukt Sweet Baby Ray’s BBQ Sauce)
  • Skarp kniv
  • Dehydrator (jeg kjøpte min på Jula for 200 kr)
  • Plastikkpose
  • Eventuelt vakuumpakker (min er kjøpt på Biltema)

dsc_0045

  1. Fjern alt av synlig fett fra kjøttet.
  2. Skjær kjøttet i tynne like skiver (så det blir gjevn kvalitet på tørkingen)
  3. Legg kjøttet i en brødpose og hell marinaden oppi posen. La den den ligge og godgjøre seg i 6-24 timer. Jo lengre, jo bedre.
  4. Ta kjøttet ut av marinaden og ta av det meste av klinet, så det tørker fortere.
  5. Legg kjøttet i dehydratoren med god plass mellom skivene, så det tørker bedre.
  6. Sett dehydratoren til ca 70-90 grader, og la det stå i ca 4-6 timer. Det kommer ann på hvor tykke skiver du har skjært.
  7. Legg det utover en rist og la det kjøle seg ned før du pakker det i porsjons-pakninger…. eller spiser alt med en gang.

PS: kan være lurt å stokke på etasjene underveis med denne maskinen da det nederste tørker fortere enn øverste.

dsc_0052.jpgHjemmelaget Jerky er holdbart i 7-10 dager i vanlig plastposer, men om du vakumpakker det kan det holde 1-2 mnd. Grunnen til butikk-jerky varer lengre er at de fjerner all oksygen fra pakkene sine.

dsc_0055.jpgHåper det var greit forklart, og at du prøver å lage jerky selv, i stede for å kjøpe de svinedyre greiene i butikken.

/Veronika

Repost fra Bipolar Ekspedisjonen

Nyttårsforsett 

Jada, nyttårsforsett er sykt teit blablabla. Jeg syns det er en fin ting. Bra om folk føler et nytt år gir blanke ark på et vis. 


Mine nyttårsforsett:

  1. Fortsette med styrketrening tre dager i uken og svømming en dag i uken.
  2. Lese minst 100 bøker iløpet av året.
  3. Være flinkere gårdskjerring!
  4. Spise sunnere (hehehe).
  5. Gjøre flere ting som gjør meg godt.
  6. Akseptere at enkelte dager fungerer jeg ikke. Ikke være så streng med meg selv pga det.
  7. Være mere på lag med meg selv.
  8. Dra på flere telt- og hytteturer. 
  9. Fullføre Bipolar Ekspedisjonen på et vis.
  10. Huske at jeg har en blogg litt oftere. 

Ønsker dere alle et godt nytt år! 

/Veronika

Slutten av 2017

Om noen timer er 2017 over og vi får det ikke tilbake. Dette året har vært et godt år for meg. Jeg startet forsåvidt året med en dyp depresjon, men ender det på en god måte.
Bipolar Ekspedisjonen til tross for at vi måtte bryte pga Marias helse, var en del av oppturene. Håper vi kan fortsette i 2018.

Det flyttet inn geiter, katter, høner og kaniner på gården dette året. Noe som har vært kjempekoselig! 

Jeg har kommet langt under behandlingen av de psykiske lidelsene mine og får til mye mere enn før. Noen medisiner er fjernet og noen nye lagt til.

En god treningsrutine kom på plass, som jeg kommer til å ta med inn i det nye året. 

Jeg har vært veldig sosial til meg å være dette året. Mye skyldes at bestevenninnen min Maria har flyttet 30 min unna. 

Mine gode venn Hanne fikk livet som gave denne julen. Transplantasjon av nye lunger. Bli organdonor! 

Kort oppsummert er jeg fornøyd med 2017, og ser frem til 2018.

Hvil i fred Vegard. Det verste med 2017 var at du ble borte. 

/Veronika

Julen 2017

Årets juletrejakt gikk strålende. Vi fant et “akkurat passe” (les: alt for stort) tre som ble med hjem. 

Jeg ble ganske fornøyd med treet. Til tross for at det tok hele biblioteket i bredden. Treet ble pyntet og jaggu ble det fint. Julekula måtte selvsagt få heders plassen. 

Utrolig nok har treet fått stå i fred (enn så lenge) fra de gærne kattungene og de like gærne jaktbikkjene. Har vært en fare for at bikkjene plutselig har skullet apportere årets tre.


Lille julaften ble tilbragt med venner hos oss på en “Grevinnen og Hovmesteren-kveld”. Det var mandel i grøten med en liten premie til vinneren. Jeg rørte i den forbanna grøten i over en time. Når det endelig var ferdig var jeg så stresset med å mate gjestene at jeg glemte å putte i mandelen. 



Julaften ble tilbragt med familie. Jeg strikket skjerf for harde livet. Det er mere sosialt akseptabelt måte for å få tiden til å gå enn å trykke på mobilen. Ribba smakte godt som alltid og jeg fikk overraskende mange gaver. 

Jaggu ble det jul i år også. Nå er jeg drittlei feit mat og å være kronisk lat. Jeg er klar for 2018!

/Veronika

Bukken kruse

Herregud, jeg har jo helt glemt å blogge om Lillemann. Lillemann er altså far til mine fremtidige kje som nå bor hos meg for å frotse i deilige geitedamer.

Han er en ung kar født i våres som jeg låner fra min geite-mentor. Dette blir hans første avkom og jeg gleder meg til våren da de små skal komme.


Han er egentlig ganske kosete men driver å dytter med horna hele tida. Skikkelig tullebukk. Men han kommer unna med alt fordi SJEKK DEN SVEISEN! 

/Veronika 

Jul og sånt

Jula har inntatt Huskylander gård og jeg er akkurat i ferd med å bli kvitt årets julepest. Etter å ha vært sengeliggende i fire dager begynner jeg endelig å fungere igjen.

I dag har jeg rast igjennom 25 julekort som skal sendes rundtom i landet, og et til det o store utland. Sverige.

Svigers har vært så snill og lagd litt julekaker til oss. Jeg fikk beskjed “ikke spis opp alt før jul”. HVORFOR FÅR JEG DET FØR JUL DA?! Hilsen Veronika 6 år. Her kan dere se status på dag tre med julekaker.

Ellers går det sin gang på Huskylander gård. Alle bikkjene er ENDELIG ferdig med løpetid og jeg har ikke hatt noen tjuvparringer. Geitene parrer som de skal så jeg kan få kje. Jeg har to hodeløse haner i fryseren og jeg klager på at det ikke er nok snø. Alt er som det skal. 

Nissefar står med trynet inn mot en vegg bak døra siden katten Helge er spawn av satan. Juletre kan jeg nok bare drømme om i år, for den katten er faen gæren. 

 

/Veronika 

Nye familiemedlemmer

Plutselig ble gjengen utvidet med en katt som heter Helge. Selvsagt oppkalt etter Helge Ingstad.

I slutten av desember flytter Hjalmar inn. Som er oppkalt etter Hjalmar Dale. Selvsagt. 

Helge har allerede vist sine pelsjegerskills med å ta en mus i en alder av 5 mnd. Så jeg regner med låven snart er tom for mus!
Ellers om dagen har jeg glemt at jeg har en blogg. Så nå skal jeg skjerpe meg og bli flink igjen.

/Veronika

Tre ganger crazy

I går dro jeg og Maria til Eidsvoll for å kidnappe en venninne fra svigermors hus. Vi tok henne med oss hjem til Hedmark! Tre gærne kvinnfolk, en bil og popmusikk fra barndommen. Sier ikke mere.
Hanne. Altså venninnen vår har CF og har en del sykehustimer bak seg. Hun og en annen venninne vlogger om det å være ung og kronisk syk. Sjekk ut deres snapchat: ungogkronisksyk og/eller Facebook!
Så tilbake til gårsdagen. Vi starter med en tur på besøk hos Maria og alle dyra hennes. Før vi satte nesen hjem til meg for å kjøre hundespann og spise oss fordervet.

På tolv timer rakk vi ganske mye, men ikke alt. Så vi må nok kidnappe henne igjen ved neste mulighet. 

Vi kjørte en 5 km tur med trollvogn som var utrolig moro. Det var litt varmere enn bikkjene selv kunne tenkte seg, men det var ihvertfall under 15 grader. 

Når vi kom tilbake fra kjøringen disket Maria opp med hjemmelagde baconburgere med søtpotetfries, og brownies med kaffelatteis til dessert. Samtlige måtte åpne knapp og glidelås på buksa!

Geitene var mest interessert i å komme seg inn for kvelden for å spise enn i å få kos. De har en indre klokke som er vond og vri. “Vil du ha kos, kom tilbake før klokken 18 neste dag”. 

Jeg er dausliten i dag, men utrolig glad for en dag med latter, synging og dyreterapi. 

/Veronika

Gratis mat

Jeg er så heldig at min beste venninne også nå har forvillet seg til Hedmarken. Nå bor hun en liten svipptur aka 30 min unna meg.

Selvsagt er det snakk om Maria, som jeg var på tur med i mai, og har prosjektet Bipolar Ekspedisjonen sammen med.

I går var skjeggmanenn og jeg på innflytningsgrilling hos Maria og samboeren Jørgen. Som disket opp god mat ved vannkanten mens vi andre fisket. 

Det ble dårlig med fisk, men hyggelig var det uansett. Ble igrunn ikke så lang tid med fiske siden vi var opptatt av å stappe trynet med mat.

 

En ting alle må ha når man flytter til et nytt sted er selvsagt et kart. Jeg er strålende fornøyd med denne gaven. 

Nok en vellykket dag i friluft. Denne gang ved Sør-Osen.

/Veronika

Natt i naturen 

Ved anledning friluftslivets uke arrangerer  Norsk friluftsliv en landsdekkende “sove-ute-aksjon” lørdag 2. september til søndag 3. september. 
I 2015 deltok hele 90 000 mennesker, og etter dette ble det en tradisjon.

Det er det samme om du sover i fjellet, skogen, hagen eller på balkongen bare du blir med!

Jeg har tenkt til å ta med meg helt og hund ut i nærmark for en natt i naturen. Hvis været blir forferdelig blir det vel til sovepose i hundegården.
Pakk sekk og bruk hashtag #nattinaturen på sosiale medier! Det er også en fotokonkurranse, les mere her.

/Veronika

Fiske 

Det har ikke blitt så mange fisketurer i år, men har tatt en tur i ny og ne. 

Mitt “favorittvann” som ligger 3,5 km i luftlinje hjemmefra var et utrolig godt ørretvann tidligere. I år har det vært helt dødt. Det skal visst omtrent bare være gjedde igjen her, men jeg har ikke fått noe.

Jeg var så heldig å få ny stang i bursdagsgave. En skikkelig girlygirl stang, og jeg digger den. 

Det er en Okuma Pink Pearl. Bare hatt den med et par ganger, men jeg er fornøyd.
Jeg fisker i blant fra Fisherman 12 , som er en fin jakt og fiskekajakk. Dro opp 15 små abbor sist.

/Veronika 

Barmarksesongen 2017

Det føltes godt å endelig komme seg bak glade hunderumper igjen etter en laaaaang sommerferie.

Vi skulle gjerne ha kommet i gang tidligere, men porten til hundegården har vært ødelagt. Så det tok litt tid før det gikk i orden.

I oppstarten kjører vi 5 km med mange pauser. Tar det ganske pent og rolig for å bygge opp formen.

Yukon (2) og Milla (7) gikk i led i spannet på 9 hunder. Hawk (10 mnd) innkjøres om dagen så han var ikke med fra oppstart, men fikk bli med på halvveien med 2,5 km.

I starten skjønte ikke Hawk så mye, virret en del, men han var ikke redd. Etter en liten stund tok han tegninga og holdt seg på riktig side av midtlinen. 

Godt å være i gang igjen!

/Veronika 

Oppskrift: Helstekt tiur

Denne oppskriften fant jeg på en blogg, som hadde funnet den en annen plass. Så kilde har jeg ikke for hånd akkurat nå. 

  1. Kjøp en hund, skyt en tiur
  2. Ribb fuglen (vi skoldet den først) og fjern innmat, vinger, hode og bein. 
  3. Lag en marinade av olje, rosmarin, sukker og pepper, og pensle fuglen utenpå og inni. 
  4. Surr fuglen i plastfolie og latt den marineres over natten. 
  5. Stek fuglen i panna med mye smør for en fin stekeskorpe. 
  6. Surr fuglen i bacon og hold det på plass med hyssing. 
  7. Ha fuglen i en stor stekepose med steketermometer i den ene brystfileten.
  8. Stek fuglen på 170 grader til den har nådd 75 grader kjernetemperatur. 
  9. La fuglen hvile i stekepanne i 45 minutter før servering. 

Som tilbehør hadde jeg fløtegratinerte poteter, waldorfsalat, grønnsaker (blomkål, rosenkål og gulrøtter), viltsaus og rørte tyttebær. 

Har nå fulgt denne oppskriften to ganger, og begge måltidene ble helt nydelig. Saftig og godt kjøtt! 

/Veronika

Boktips: Selvforsyning i praksis

DSC_0962.JPGDenne boksen snublet jeg over på en bokbutikk i byen. Jeg heiv meg over den med en gang jeg så den… DENNE må jeg ha! Jeg bladde litt kjapt i den, før den havnet på disken.

Bak på boken står det:

HVILKE HØNER VERPER BEST? HVOR STOR PLASS TRENGER MAN FOR Å BLI SELVFORSYNT MED GRØNNSAKER ÅRET RUNDT? HVORDAN LAGER MAN ET DYPBED?

Maria Österåker og familien hennes hoppet av konsumkarusellen og bosatte seg på en liten gård i Österbotten. Nå deler Maria generøst av sine mange erfaringer og tips som selvforsynt.

Her lærer man å anvende skogen og dyrke jorden, skaffe og holde dyr, anlegge en frukt- eller bærhage samt den beste måten å foredle avlinger og det dyrene gir. Men dette er også en bok om hvordan man ordner alt det praktiske – som å flytte og bevare gamle trehus, skape gode oppbevaringsmuligheter, bygge eplepresse, røykeovn, grønnsakskule, kompost eller drivhus.

“Selvforsyning i praksis. Alt du trenger å vite” er en uunnværlig faktabok for alle som drømmer om et mer naturlig liv, eller som vil ta steget helt ut som selvforsynte.

Jeg har ikke lest boken fra perm til perm, men bladd i den i utallige timer allerede, og jeg elsker den. Det skal mye til for å overgå dette bokkjøpet i 2017. Anbefaler denne til alle dere som er nysgjerrig på å starte med noe selvforsyning. Både i stor og liten skala!

/Veronika

Høner i hagen

Høner er rett og slett ålreite dyr. Etter min mening kan alle som bor godt til holde høner. Hva er ikke mere fantastisk enn å slippe egg med stempel på? Dessuten er nok verpehønsindustrien så som så, uten at jeg skal gå inn på det i dag.

Selv har jeg tre høner, en hane og fire kyllinger akkurat nå. Jeg tenker å få kyllinger etter de jeg allerede har for å utvide stabben. De er av rasen Islandshøns eller Islanska Hænan som de så pent heter der. “Viking høner” er de også kalt, da de stammer fra norrøn tid i det 9. århundre. Islandshøna er veldig hummer og kanari i farger og mønster. Ellers er de gode på å finne egen mat, gode eggleggere og ikke minst ruger frem egne kyllinger. Mest sannsynlig er Islandshøner den første hønerasen vi hadde i Norge, som levde under vikingtiden. De tåler kulde ganske godt.

Hos meg bor hønene inne i fjøset. Høner trenger ikke så mye, men de trenger mat, rent vann, sand til å bade i, grov skjellsand, verpekasser i en eller annen form og vaglepinner. Jeg har valgt å ha de gående rundt fritt på tunet. Om morningen slipper jeg de ut, og om kvelden går de fint inn av seg selv.

Hønsemøkk er vel noe av den verste lukta som er, og det blir møkk egentlig overalt. Men møkka er ikke ubrukelig! Hønsemøkk er veldig god gjødsel, så det er lurt å samle det opp i en kompost.

Per dags dato får jeg 3-4 egg hver dag. Den ene høna ligger klukk, så der blir det ikke noe om dagen selvsagt. Noen høns blir også selvsagt slaktet til mat, men først og fremst er de for egg.

/Veronika

Kaninhold

Nå om dagen bor det fire unge kaniner på gården, som skal være avlsdyr. Det er to jenter og to gutter. Jentene er av ymse blanding av gode kjøttkaninraser og guttene er blanding av Belgisk Kjempe og New Zealand Red som også er gode kjøttkaniner. 

Planen er å ha to til tre kull i året per hunne for slakt. Kjøttet blir ymse menneskemat, skinnet skal garves og lages apportbukker av i førsteomgang, og skrotten går til hundene. Hele dyret blir brukt. 

Jeg har bygd store binger til de inne som de bor to og to, med isolerte hus til vinteren med halm i, og god plass til å være i aktivitet. Ellers er de ute i hver sin gård på dagtid med ly for dårlig vær, ferskt grønt og litt å hoppe opp på. 

Jeg har brukt hundegårder som kaningårder, trekt netting nederst mot bakken så de ikke setter seg fast i gjerdet med hodet eller små kaniner kommer seg ut. Eller rovdyr inn. 

Kaniner trenger god plass, og egner seg ikke for et liv i et lite bur. Dessverre er det for mange av de med den skjebnen i Norge. 

/Veronika

Geitehold 

Per dags dato har jeg tre geitekje boende på gården for sommeren. Siden jeg flyttet på småbruket har tanken om geiter vært der. Det er en hyggelig dame her i bygda som holder på med geiter, som jeg var så heldig å kom i kontakt med. Hun har holdt på med geiter i mange år og kan det meste.
Jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å holde geiter en sommer. De skal hjelpe til å rydde opp på hogstfeltet som skal plantes opp til høsten, og ikke minst vil jeg lære og finne ut av om geiter er noe jeg vil holde på med.

Rasen jeg har er Norsk Melkegeit. Gjennomsnits vekten på de er omkring 50 kg, og en hun kan produsere opp til 700 liter geitemelk i året. De kommer i forskjellige farger og kroppsbygning, så det blir litt hummer og kanari.

En ting er sikkert. Geiter er ekstremt kule dyr! De er så tillitsfulle, kosete og sosiale at du kan umulig være i dårlig humør rundt de. Man kan gå på tur med de løse, for de vil alltid bare følge etter deg. De kommer til og med på innkalling! 

Ja, geiter hopper opp på alt mulig. Om du har en rålekker bil stående på tunet er det ikke en god ide å ha de gående løse.

For å holde geitene inne på beitet har jeg 50-100 meter strømgjerde som blir flyttet en gang i uken ca. Grunnen til man må flytte de er pga parasitter som kan oppstå om de går på samme plass konstant.

Om kvelden slipper jeg ut geitene, tusler en liten tur med de og så tar jeg de med inn i fjøset, hvor de sover på en seng av halm. De får litt høy og litt kraftfôr hver kveld, og har alltid tilgang på rent vann. Jeg har også laget en benk inne hos de så de kan hoppe og leke litt.

Geitene jeg har nå har jeg en mulighet til å kjøpe fra eier om jeg ønsker å fortsette med geiter. Dette er en utrolig trygg og fin måte å starte med dyr på. Selv kan jeg ikke bare skaffe meg en haug med dyr uten kunnskap eller erfaring på impuls. Dessuten er det veldig fint å ha en “mentor” som kan lære meg det nødvendige. Alt fra forhold til Mattilsynet, sykdommer og andre viktige ting.

Geiteholdet jeg ønsker skal bidra med melk til å lage ost og ikke minst brukes i matlaging og lignende. Og ikke minst kjøtt.

Damene som bor hos meg heter Trine, Oline og Trude. Oppkalt etter kollegaer av hun de kommer fra. 

Mest sannsynlig blir de her til de dør. Om ikke noe uventet plutselig skjer. 

/Veronika

Mitt friluftsliv

14589641_1675334019463343_981113596709815318_o.jpgDe fleste som leser bloggen, ihvertfall til nå er folk som har fulgt meg i sosiale medier eller kjenner meg fra før, og har sett litt av aktiviteter jeg holder på med utenfor gården.IMG_0734.JPGJeg trives best å være tur på alene, gjerne med en hund eller to som selskap og bærehjelp. Det er noe med det å være på tur alene, ordne alt selv, det er helt rolig. For min del eksisterer ikke angst på tur. Det er en måte for meg å ta pause, få hvile.DSC_0183Året rundt drasser jeg med meg sekk eller pulk for å komme meg litt vekk. Som regel alltid i nærmark, siden jeg syns det er utrolig fint her og jeg ønsker å bli mer kjent. Jeg vil jo påstå jeg bor i et tureldorado. Fjell og utsikt er nydelig, men det er i skogen jeg trives best. Gjerne ved et skogsvann. IMG_0850.JPGEn annen ting er at jeg elsker å lage mat på bål. Jeg drasser gjerne med en ekstra tung sekk med matvarer for å kose meg ved bålet. Hjemme er jeg en ubrukelig kokk og jeg hater virkelig å lage mat. På bål er det noe helt annet. DSC_0210.JPGFiske er jeg også blitt veldig glad i, til tross for at jeg virkelig ikke har fiskelykke. Om det er fordi jeg alltid har med meg bikkjer som stikker avgårde med maggot, bader i vannet mens jeg prøver å fiske og generelt ønsker oppmerksomhet, eller om det bare handler om min egen rastløshet.14231852_1646745902322155_1303169326108511950_o.jpg14358681_1654718904858188_3716437156763983431_nPadling er også en ekstremt fin måte å se naturen på. Jeg bruker en Fisherman 12 kajakk, som nesten ser litt hybrid ut mellom kano og kajakk. Den er veldig stødig så du kan stå i den å fiske. 14064073_1645677705762308_3626358590754901111_nDet blir jo helt klart mindre overnattingsturer nå etter jeg bestemte meg for å holde på med litt produksjonsdyr o.l. Det går noen timer dagen til stell og kos av dyr. Men det hender jeg sniker meg avgårde en helg med telt eller på hytta i Finnemarka.Ellers er det jo også Bipolar Ekspedisjonen, som jeg sammen min bestevenninne Maria holder på med. Opprinnelig skulle vi vært ferdig med turen i juni, men det ble ikke helt som det skulle da Maria ble dårlig. Nå skjer det en hel del om dagen, og høsten er det jo jaktsesong og hundekjøring, så det spørs om vi får satt i gang igjen før til våren igjen neste år, men fullføre skal vi.

Målet vårt med Bipolar Ekspedisjonen er å gå fra Oslo til Dovrefjell, vi kommer til å starte opp igjen ved Bekkestua neste gang. Fokuset med turen og bloggen er å fremme friluftsliv og psykisk helse. DSCN0174.JPGDet var en liten oppsummering av mitt friluftsliv. Jeg kommer til å blogge om turer og ting jeg er på fremover, mye for å i inspirere andre til å komme seg ut på tur i det vakre landet vårt.

/Veronika

Turspann

17504223_1762852284044849_874446775846895369_o (1)Per dags dato har jeg et turspann med litt hummer og kanari av hunder. Det bor ni sledehunder på gården. De bor ute hele året i hundegårder med en større luftegård de får løpe fra seg i dager uten trening.

Som nybegynner og hobbykjører er det ikke hardkjør med trening og strenge regimer. Sommeren består for det meste av lek og moro i hundegården, sparkesykkelturer med to og to hvis gradene tillater det og en tusletur her og der.

kickbike.jpg Høsttreningen begynner gjerne i august, om temperaturen har krabbet under 15 grader og luftfuktigheten ikke er for høy. Da starter vi veldig lett med korte turer og en del stopp med vanning. Selvsagt fungerer det jo ikke å kjøre slede i august, så da bruker vi en ATV som hundene trekker. Treningen foregår på fine skogsbilveier ut fra gården.

received_10153762292047315.jpegSå kommer vinteren og sleden kommer frem. Her hvor vi bor er det en del hundekjørere, så det blir kjørt opp egne hundeløyper vi trener i, som vi også kan kjøre til fra gården. Det er mil på mil med løyper.

Våren kan jo variere veldig i temperaturer, noen ganger er det mulig å holde på med barmarkskjøring nesten hele våren, andre ganger kommer varmen fort.

12029553_1480526252277455_2930361974606775045_oPer dags dato er det som sagt ikke et konkurransespann, og alt er egentlig for gøy og moro. Men dere skal ikke se bort i fra at det en dag blir noe mere.

/Veronika

PTSD og Bipolar

14068144_1642870092709736_6978559788399264189_n.jpgJeg har skrevet et par innlegg tidligere om de psykiske lidelsene jeg har på den andre bloggen, men jeg ønsker å skrive om det her også. Du kan lese det første innlegget her.

PTSD er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en eller flere hendelser som fører til psykiske traumer. Diagnostiske symptomer for PTSD kan være gjennopplevelse av traumen(e) igjennom såkalte «flashbacks», mareritt, angst, søvnproblemer og mye mere.

Bipolar lidelse (tidligere manisk depressiv) er en psykriatrisk samlebetegnelse på en rekke stemningslidelser som for eksempel forhøyet energinivå eller stemningsleie, og flere depressive perioder.

Jeg begynte i terapi for første gang for fire år siden. Det var første gang jeg pratet (delvis) åpent om hvordan jeg har hatt det i mange år. Diagnosen kom frem tidlig under utredningen. I mange år har jeg levd med PTSD og Bipolar lidelse, som igjen har begrenset min verden ekstremt mye. Sosial fobi, tilbakevendende deperesjoner, søvnproblemer og generel angst har gått igjen.

Gjennom oppveksten har jeg opplevd ting som barn (eller voksne) ikke skal utsettes for. Det har vært et liv med mye frykt, som har forårsaket at jeg nå er diagnostisert med PTSD.

Bipolar lidelse er noe jeg nylig har kommet frem til med hjelp av fast behandler ved DPS. Jeg har vel hele tiden mistenkt det, men ved spørsmål om utredning har jeg alltid svart “Nei takk, jeg har nok diagnoser fra før”.

Når jeg ikke ble bedre måtte jeg hive inn håndkle og la det utredes, så jeg kunne håpe på å bli riktig medisinert. I håp om at jeg unngår så lange perioder med depresjon og ikke minst de høye oppturene som kan også være veldig vanskelig.

Nå skal jeg utprøve medisinering med stemningsstabiliserende. Jeg håper selvsagt dette skal gjøre susen, og gjøre hverdagen litt lettere for meg å håndtere.

Disse lidelsene har skapt vanskeligheter for meg i arbeidslivet og under skolegang. Jeg har ingen fullført utdannelse, og klarer ikke å være i jobb. Dette har selvsagt vært med på å ødelegge selvtilliten min. Jeg har rett og slett følt meg verdiløs og som en snylter på samfunnet. At jeg ikke har bidratt. At jeg ikke er en ressurs.

Nå prøver jeg å finne MIN måte å leve et best mulig liv på. Jeg ønsker å bli mest mulig selvforsynt med mat, siden jeg kanskje aldri kan bli i stand til å jobbe 100%, selv om jeg gjerne vil det. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke snakke meg selv ned med hvor ubrukelig jeg er.

Friluftsliv, småbruket og dyrene har gjort meg veldig mye godt. Før hadde jeg ingen grunn til å leve. Jeg hadde ingen grunn til å stå opp om morgningen. Det var alltid bare nok en dag i helvete. Nå derimot MÅ jeg stå opp. Jeg MÅ ta vare på dyrene mine, ellers dør de faktisk. De holder meg gående. Behovene deres gir meg styrke til å fortsette.

Etter jeg “kom ut av skapet” med mine psykiske lidelser gjennom Bipolar Ekspedisjonen har livet mitt endret seg utrolig mye. Etter så mange gode tilbakemeldinger fra lesere har gitt meg mye styrke og ikke minst bedre selvtillit. Mye av skammen har forsvunnet. Noe jeg jobbet så hardt med å skjule for mange ble plutselig noe alle kunne lese om. Ingen flere unnskyldninger og bortforklaringer for hvorfor jeg ikke er i jobb. Det har lettet flere tonn fra mine skuldre.

/Veronika

 

Gammel bunker på tomta

Under småbruk-jakten kom vi over dette småbruket i Sørskogbygda på Finn. Det så utrolig koselig ut og akkurat det vi lette etter. Så var det en liten morsom detalj i annonsen hvor det sto “Det er også funnet en gammel bunker på eiendommen”. Fantasien gjorde sitt videre.

pWO2vte.jpgPå visning spurte vi da eier, hva er dette med den bunkeren egentlig? Hun fortalte da at under hogst av skog høyere opp på tomten, fant de en gammel gjengrodd bunker. HERREGUD SÅ SPENNENDE! Hun visste ikke helt hvor den lå selv, og kunne ikke si så mye mere.

Så.. For å gjøre historien litt kortere så. Småbruket ble kjøpt, leilighet på Tranby solgt, og vi var plutselig eiere av et småbruk på Finnskogen. NÅ skulle vi på bunker-jakt. Da vi endelig fant bunkeren ble det kanskje litt mere latter enn tilfredsstilte forventninger. Det var da virkelig ikke en bunker, men rett og slett en gammel fangsgrop.

12075081_1478239532506127_2334894346111782406_n

Jeg syns jo selv det egentlig er enda kulere at det var en gammel gjengrodd fangstgrop på eiendommen. Spor etter fortidens jegere. Det hadde vokst et tre som hadde brytt seg gjennom steinen og den har rast fra flere sider.

Fangstgrop ble brukt for fangst av elg og villrein før i tiden. Det var også en variant for fangst av ulv. Det kom et forbud mot bruk av fangstgrop i 1863.

Nå skal det sies at ingen profesjonelle har vært å sett på gropa, men en ting er sikkert… Det er ihvertfall ingen bunker! Vil herved ta på meg clickbait-dronning kronen, skal bare stjele den fra Mammaen til hun Michelle først.

/Veronika

Foto 1: Lånt fra Google for å illustrere mine forventninger

Første innlegg

Etter Bipolar Ekspedisjonen ble satt på vent savnet jeg å blogge litt. Det er også en del andre ting jeg holder på med i hverdagen som jeg kunne tenke meg å samle på et sted. Mest for min egen skyld, men også for de som gidder å følge med.

DSCN0283Bloggen kommer til å inneholde livet på gården med forsøk på mest mulig selvberging, friluftsliv, jakt og fiske. Det kommer nok også til å være en liten dose psykisk helse, og en veldig stor dose hundekjøring.

/Veronika