Hold ut

Depesjon har vært en uvelkommen gjenganger i mitt liv så lenge jeg kan huske. Den kommer snikende uten forvarsel. Noen ganger varer den ikke så lenge, andre gang et helt år. I fjor tok det meg 5 måneder å holde ut mørket. Det føltes ganske håpløst selvom jeg visste det kom til å gå over. 

En uke ut i det nye året, og jeg var der igjen. All lykke og glede forsvinner. Å våkne er egentlig en skuffelse. Matlysten er så å si ikke-eksisterende. Bare det å puste er et ork.

Jeg trekker meg vekk fra andre mennesker. Det er vanskelig å ha noen som helst relasjoner med andre. Helst vil jeg bare ligge under dyna i et mørkt rom. 

Hver “morgen” (rettere sagt formiddag) tvinger jeg meg selv opp av sengen fordi jeg faktisk må. Jeg har mange dyr som trenger meg. De trenger mat og stell. 

Dyrestellet kjemper jeg meg gjennom, mens alt annet raser rundt meg. Jeg skriver huskelapper til meg selv om medisiner, betale regninger, spise, hygiene, fyre i peisen, husarbeid osv. Fordi det rett og slett forsvinner fra hodet mitt. 

Så er det den evige følelsen av at jeg ikke strekker til. At jeg ikke får gjort alt jeg burde ha gjort. Håpløshet. 

Det er en fantastisk vinter. Alt jeg har bedt om, men fortsatt er jeg helt tom. Jeg har null energi til å gjøre annet enn det mest nødvendige. 

Jeg vet det går over. Jeg vet bare ikke når.

Bare hold ut.

/Veronika

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s